POP ART (1955-1980)

6 - 16 APRIL 2017

Popart er et typisk amerikansk fenomen. Den engelske kritikeren Lawrence Alloway var den som først brukte begrepet popkunst, i 1958. De første kunstnerne var engelske. Eduardo Paolozzi, Richard Hamilton og David Hockney blir regnet som de mest innflytelsesrike av de engelske popkunstnerne. Popart kunstnerene brukte upersonlig, ironi og parodi for å "uskadeliggjøre" den personlige symbolikk. De brukte også dynamiske og paradoksale bilder av amerikansk popkultur som kraftige, manipulerende symbolske enhetene som påvirker hele livsmønstre. Pop art var både en utvidelse og en avvisning av dadaisme.

1950- og 60-tallet var preget av fremtidsoptimisme og økt velstand både i Europa og USA, og den nye livsstilen dette resulterte i ble et viktig utgangspunkt for popkunstnerne. Utover på 1960-tallet kom popkunsten til å bli en av de dominerende kunstretningene i USA, og sentrale popkunstnere som Andy Warhol, James Rosenquist og Roy Lichtenstein gjorde mange av sine viktigste arbeider i denne perioden.

Popkunstnerne brøt med modernismens fokus på mediespesifikkhet, og benyttet seg av et vidt repertoar av uttrykk og virkemidler, gjerne hentet fra massekulturen, som tegneserier, produktdesign og fjernsyn. Peter Blake designet platecovere for Elvis Presley og The Beatles. Andy Warhol, som selv hadde bakgrunn fra reklameindustrien, produserte flere filmer, og også et album med rockegruppen The Velvet Underground. Han grunnla også mote- og livsstilsbladet Interview på 1970-tallet.

ANDY WARHOL

ROY LIECHTENSTEIN