NEW SIMPLICITY

20-30 JUNI 2017

Hver stil skaper en motstil. Den kaotiske kompleksiteten som understreket den postmoderne eraen, og fortsatte gjennom til den digitale, møtte til slutt motstand i midten av nittitallet. En ny enkelhet oppstod – en reduksjon av lag på typografi og bilde til rudimentære former og beskjeder – som ikke var en reprise av den ortodokse Swiss International Style, men heller en mer leken fundamentalisme. Leksjonene av den postmoderne era var klar: Grafisk design skal ha personlighet og skal uttrykke mangfold.

Vanlig geometri og uhemmet typografi ble gjeninnført. Kompleksitet var aldri en passende løsning på alle design problemer, og heller ikke en komfortabel tilnærming for alle designere – store mengder tekstur overmannet ofte en idé. Enkelhet var tiltrekkende fordi den enestående økningen i informasjon, både på papir og på internett, tvang designere til å hjelpe mottakeren til å navigere en side, pakke eller skjerm på en effektiv måte.

Enkelhet er til minimalisme hva kompleksitet er til kaos – en komponent, ikke det hele.

Minimalisme og kaos er de fanatiske sidene av begge mynter. Å redusere grafisk design til sine minste deler samtidig som man beholder personlighet og formidler ideer – i tillegg til å tiltrekke seg publikums interesse – er en sann utfordring. Minimalisme fungerer best som et kontrapunkt til mer forseggjort design; da stjeler den radikale enkelheten scenen.